Postkontroll og brevsensur i tilknytning
til Norge under og etter annen verdenskrig
- en innføring -

Av John Torstad, Krigs- og feltpostforeningen

1. Innledning

Annen verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge 9. april 1940, er en mørk og tragisk del av nyere norsk historie. For den posthistoriske interesserte har imidlertid disse 5 krigsårene avsatt et mangfoldig og fascinerende spor etter seg i form av postforsendelser påført farverike sensurremser og kontrollstempler, «uforklarlige» blyantpåtegnelser, og merker etter kjemiske væsker for å etterspore usynlig skrift. Den krigsposthistoriske «liebhaber» har et spennende utgangspunkt for å fordype seg i sensurens omfang eller konsentrere seg om spesielle områder eller år av krigsposthistorien.

Denne artikkelen kan på ingen måte ta for seg alt som har med krigspost i tilknytning til Norge. Til det er omfanget av området for stort og plassen for begrenset. Artikkelen vil fokusere på noen områder av krigsposten og gi en innføring til en del postforsendelser som en normalt vil komme i kontakt med som samler. Imidlertid vil feltposttjenesten under krigen ikke bli berørt.

Tysk postsensur 1945
Tysk postsensur i Oslo 1945 med sensurremse med tekst "Zensurstelle", samt kjemisk sensur.

Å samle krigspost har de siste 10 årene blitt et populært område av norsk filateli. Ikke minst fordi det har begynt å komme ut spesiallitteratur og håndbøker som beskriver og katalogiserer alle de sensurstempler og sensurremser som sensurkontorene tok i bruk. Interessen for «hjemstedssamlinger» har også aktualisert interessen for brevforsendelser fra krigsårene. Selv om det posthistoriske materialet bare er 55-60 år gammelt, er det ikke ubegrenset med objekter å ta av. Årsaken til dette er at mye som hadde med krigen og brevsensuren å gjøre gikk i papirkurven. Det var i årene under og like etter krigen ikke så populært å ta vare på slike forsendelser. Å samle på frimerker var populært som aldri før, men hele konvolutter med sensurremser hvor den tyske ørn samt hakekors var påstemplet fattet liten interesse. De få livstegn som kom fra familie og kjære som satt i konsentrasjonsleirer, fengsler/tukthus og krigsfangeleirer er som regel tatt vare på. Etter som tiden har gått og mottakerne har gått bort, har en del slike forsendelser kommet ut til samlere.

En annen forklaring til den begrensete tilgangen på materiell, var at brevsensuren var sterkt varierende i form og uttrykksmåte. Sensurstempler og sensurremser skiftet stadig utseende og flere stempler og remser var i bruk i veldig kort tid. Selv mer vanlige sensurstempler og -remser kan gi kombinasjoner som er svært uvanlige. En vil derfor kunne komme over helt spesielt sjeldne former for sensur. Flere slike kombinasjoner er dokumentert gjennom de siste års forskning på området. Ennå er det stor sannsynlighet for å kunne finne noe som ikke tidligere er omtalt eller gjort kjent. Dette er en av årsakene til at det er blitt populært å samle på brevsensur fra krigen.

1.1 Sensur og brevkontroll

12. april 1940 ble det av norske militære myndigheter iverksatt kontroll av post en rekke steder i Norge som ennå ikke var besatt av de tyske okkupasjonsstyrkene. Etter at Norge kapitulerte ble det av tyske myndigheter iverksatt postsensur i Oslo, Stavanger, Bergen/Voss og Trondheim. Da sensuren kom inn i faste former ble all post til/fra Danmark, Sverige og Finland sendt gjennom de tyske sensurkontorene i Norge. Unntaksvis ble også norsk innenlandspost sensurert. Den øvrige utenlandsposten ble sendt direkte til Tyskland for sensur. Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 iverksatte norske myndigheter på ny kontroll av post til/fra utlandet, samt av innenrikspost til/fra personer og bedrifter som en mistenkte sympatiserte med tyskerne (NS-folk, tidligere frontkjempere, Røde Kors-søstre etc). Det ble opprettet postkontrollkontorer i Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø/Narvik. Videre ble det innført postkontroll for alle som ble arrestert og dømt under landssvikoppgjøret etter krigen. Denne kontrollen vedvarte fram til 1957, da den siste dømte nordmann ble løslatt fra fengselet.

Tysk sensur i Stavanger 1940
Brev fra internert soldat påført 2 kontrollstempler av de svenske militære myndigheter. Sendt til Stavanger hvor det er sensurert av den tyske sensur, påført stempel "Weitergabe genehmigt".

Den vanlige prosedyre for kontroll av post var at konvolutter ble sprettet på en av sidene eller skåret opp på baksiden av klaffen og innholdet kontrollert eller sensurert. Sensureringen ble foretatt ved at deler av innholdet ble strøket over eller klippet vekk, eller at hele forsendelsen ble inndratt/makulert eller returnert til avsender med opplysninger om at forsendelsen ikke kunne sendes fram. Slike opplysninger framkommer som et stempel på utsiden av forsendelsen eller ved at en trykt meddelelse ble innlagt i konvolutten. Etter sensureringen ble konvolutten påsatt en sensurremse for å lime igjen åpningen og deretter påsatt et sensurstempel for å binde remsen til konvolutten. Sensurkoder og antall brevark samt sensorens signatur/nummer ble normalt påført innhold og konvolutt. Brevkort og trykksaker samt åpne forsendelser ble påført et sensurstempel etter kontrollen. En stor del av brevene ble ikke åpnet og fikk påført et passeringstempel før videreforsendelsen. Det er derfor vanlig å skille mellom sensurstempler og passeringsstempler (eller kontrollstempler).

1.2 Priser

Verdisette et brev er bestandig svært vanskelig. Det er til en hver tid tilbud og etterspørsel som vil være avgjørende for prisen. Derfor omsettes en stor del av krigsposten på auksjoner. Prisene er fortsatt lave i forhold til sjeldenhetsgrad på mange av objektene, og det er gode muligheter til å bygge opp interessante og fine samlinger på området. Imidlertid må en regne med at økt tilgang på nye samlere - som igjen kan føre til økt etterspørsel etter de beste objekter - kan gi høyere priser. På en auksjon våren 1997 ble to brev med tilknytning til kampene i Norge i 1940 solgt for over kr 10.000 pr. stykke.

I utgangspunktet vil et vanlig sensurbrev fra/til Norge under krigen til et annet nordisk land ha en verdi på ca. kr 25,-. Under de enkelte hovedområder i artikkelen vil det bli antydet en omsetningspris for et objekt. Spesielt vakre og uvanlige objekter kan oppnå betydelig høyere pris en det som blir antydet. Man kan ikke si noe om prisen før en har sett og inspisert objektet. Følgende momenter kan være avgjørende for den prisen som samleren er villig å betale:

* Forsendelsen totale inntrykk. Pen håndskrift, flekkfri konvolutt, korrekt frankering, uvanlig frimerke/stempel og uvanlig sensur og andre postale påtegnelser gir pluss. Filatelistisk overfrankerte brev, flekker og fuktskader, rift mm. gir normalt prisreduksjoner - selv om sensuren er noe uvanlig. De generelle kvalitetsnormer for brev vil også være retningsgivende for sensurposten.

* Plassering av sensurremser og -stempler. Sensurstempler på brevets forside er bedre enn på brevets bakside, men normalt sitter stemplene på baksiden - hvis det ikke dreier seg om et passeringstempel/kontrollstempel.

* Dobbelt sensurerte brev eller brev passert flere lands sensurkontorer er ofte svært attraktive.

* Sensurstemplets klarhet og tydelighet er ofte avgjørende for en bra pris.

* Uvanlige forsendelser (rek., il, luftpost etc.) er normalt bedre en enkeltvektige overflateforsendelser. Uvanlige postveier - den ruten brevet er sendt - har også innvirkning på pris.

* Adressat eller avsender kan påvirke prisen. Brev til/fra personer som kan knyttes til okkupasjonshistorien er bedre enn brev til/fra «enhvermansen». Dette gjelder også usensurerte forsendelser.

* Fjerntliggende og uvanlige adresseland er attraktive og gir normalt en høyere pris.

* Sensurerte norske innenlandsbrev gir en betydelig høyere pris enn brev til utlandet.

* Usensurerte forsendelser som normalt burde ha vært sensurert, er uvanlige.

2. Norsk postkontroll under felttoget 1940

Den tyske invasjonen av Norge 9. april og det påfølgende felttoget med kamper en rekke steder, innebar iverksettelse av postkontroll i henhold til Krigspostreglementet. Norske militære myndigheter innførte postkontroll av postforsendelser i de frie deler av landet nesten umiddelbart etter den tyske invasjonen. I Sør-Norge bar ordningen preg av tilfeldigheter og improvisasjon, mens opprettelsen av postkontrollkontor i Nord-Norge kunne foregå etter planlagte og ordnete former. Sensurremser og -stempler varierte fra kontrollkontor til kontrollkontor og selv innen samme kontrollkontor var en rekke forskjellige stempler og remser i bruk. En rekke kontrollkontor hadde utstyr for iverksettelse av postkontroll liggende i beredskap, mens andre steder måtte en rekke provisoriske løsninger tas i bruk. Postkontrollen var av kort varighet - fra noen dager for enkelte kontrollkontors vedkommende - og opp til 75 dager for de kontrollkontorene som befant seg lengst nord i landet. Selv etter den norske kapitulasjonen 10. juni fortsatte postkontrollen i Finnmark helt fram til 27. juni.

Norsk postkontroll 1940
Brev fra Bodø 27. april 1940 til Stokmarknes. Passert kontrollkontor nr. 13 i Bodø og påsatt sensur med tekst "Åpnet av Postkontrollen.". Brevet er underfrankert med 10 øre.

Brevforsendelser fra den norske postkontrollen i 1940 er svært attraktive objekter og noen forsendelser fra denne perioden er noe av det sjeldneste som er av norsk krigspost. Post til utlandet i denne perioden er meget sjeldne. Av de få utenlandsforsendelsene som er kjent er de fleste til Sverige.

Priser: Fra kr 500,-.

3. Tysk postsensur i Norge 1940/45

De tyske myndigheter iverksatte omtrent umiddelbart etter maktovertakelsen sensur av all post til/fra utlandet.

Tysk sensurstempel   Tysk sensurstempel

I en tidlig periode ble også noe innenlands post sensurert. Innenlands brevsensur var rettet mot personer/organisasjoner/næringsdrivende som de tyske myndigheter hadde under mistanke for ikke å rette seg etter de tyske forordninger. Innenlands brevsensur forekom under hele okkupasjonsperioden, men slike brev er forholdsvis sjeldne. Følgende steder var det opprettet tysk organisert brevsensur:

* Oslo - hele okkupasjonstiden,

* Stavanger - fram til medio februar 1941,

* Bergen/Voss - fram til sommeren 1940,

* Trondheim - medio april 1940 og igjen fra 27. november 1940 til mai 1945.

Tysk sensurstempel   Tysk sensurstempel

I den tidligste perioden ble det benyttet sensurstempler med både norsk og tysk tekst, men fra juli 1940 når brevsensuren går over i mer ordnete former, er sensurremser og -stempler bare med tysk tekst. I denne fasen ble nesten all utenlandspost sensurert i Norge, men i løpet av sommeren 1940 var det bare post til/fra Finland, Sverige og Danmark som ble sensurert ved de tyske brevsensurkontorene i Norge. Øvrig utenlandspost ble normalt sendt til Tyskland for sensur.

Under de 5 lange okkupasjonsårene var det et stort utvalg av sensurremser og -stempler i bruk. For spesialisten er det mye å fordype seg i, både med hensyn til stempeltyper, fargebruk og kombinasjoner av stempler og remser. Det vanligste sensurstempelet (eller passerstempelet som er den riktige benevnelsen for dette stempelet) fra Oslo er Ao plassert i en sirkel. Ao står for Auslandbriefprüfstelle Oslo, og var i bruk under hele krigen i flere typer og størrelser. Tilsvarende var et stempel med At plassert i en sirkel i bruk i Trondheim. For øvrig må det henvises til spesiallitteraturen vedrørende de stempler og remser som var i bruk.

Tysk passerstempel Oslo   Tysk passerstempel Oslo  Tysk passerstempel Trondheim
Tyske sensurkontor som var i aktivitet og deres normale virksomhetsområder:
Sensursted:Kjennetegn:Postforsendelser sendt til/fra:
KönigsbergaBaltiske land og Sovjetunionen
BerlinbSverige og Finland, luftpost og transittpost til Nord- og Syd-Amerika, Patentregistreringer, også fra Norge
KölncNederland, Belgia og Nord-Frankrike
MünchendItalia, Spania, Portugal og Sveits
Frankfurt am MaineSveits, Syd-Frankrike, Nord- og Syd-Amerika
HamburgfNorge og Danmark
WiengSydøst-Europa
HofhPost fra tyske krigsfanger, feltpost
KøbenhavnkSverige, Norge og Finland
LyonlSyd-Frankrike
NancynSyd-Frankrike
OslooSverige, Finland og Danmark
TrondheimtSverige, Finland og Danmark
ParisxFrankrike, Belgia og Nederland. Post til/fra Røde Kors i Geneve
BordeauxySyd-Frankrike

De første sensurremser med tekst ble tatt i bruk i november 1940 - først i brun farge med svart tekst, senere hvit og gul farge med svart tekst - varierende i nyanser. Disse var i bruk til medio desember 1944. Postsensuren ble i juli 1944 overført fra den tyske etterretningstjenesten Abwehr til Reichssicherheitshauptamt (det sentrale byrå for rikets sikkerhet) og tekst på sensurremser og sensurstempler ble endret fra «Oberkommando der Wehrmacht» til «Zensurstelle». Tyskerne ville bruke opp eksisterende trykte sensurremser og stempler, slik at det tok noe tid før nye stempler og remser ble tatt i bruk. I Oslo ble de nye sensurstemplene tatt i bruk i oktober 1944 og sensurremser i desember 1944.

Tysk sensur i Trondheim
Tysk sensur i Trondheim. Sensurremse samt sensurstempel med "hatt" og "Geöffnet", bokstaven "t" i underkant.

Prismessig er sensurbrev fra sensurkontoret i Oslo de rimeligste å få tak i - fra kr 25,- (forsendelser med Ao) til flere hundre kroner for de mest uvanlige og sjeldne kombinasjoner. Innenlandsbrev bør prises fra kr 500,-. Brev fra Trondheim-sensuren fra kr 200,- og opp, mens brev fra Stavanger og Bergen/Voss bør normalt ha en pris fra kr 500,-.

Tysk sensur i Oslo
Tysk sensurremse og sensurstempel fra Oslo. Bokstaven "o" i underkant.

Eksempler på sensurstempler og prisantydninger:

* Stavanger: Weitergabe/genehmigt ca. bruksperiode: 16.05.40-15.02.41.
Pris: fra kr 600,-

* Bergen/Voss: Durch Zensur / geöffnet ca bruksperiode: 19.04.40 - 19.06.40.
Pris: fra kr 800,-

* Oslo: åpnet ved tysk censur ca 09.04.40 til ca 26.06.40 (også brukt i 1943).
Pris: fra kr 300,-

* Viderebefordring / tillatt / tysk censur ca 09.04.40 til ca 01.07.40 Pris: fra kr 250,-

* Geprüft Deutsche Zensur ca 27.04.40
til ca 07.11.40. Pris: fra kr 100,-

* Trondheim: sensurstempel med «hatt» og «Geöffnet», bokstaven «t» nederst i sirkelen i bruk fra mars 1941 til april 1945. Pris: fra kr 200,-

* Kjemisk sensur på konvolutten. Pris fra kr 100,-

4. Norsk postkontroll 1945/46

8. mai 1945 kapitulerer den tyske okkupasjonsmakten, og den tyske postkontrollen i Norge opphørte umiddelbart. Norsk kontroll av presse, telegram og post ble iverksatt fra samme øyeblikk. Denne funksjonen var godt forberedt etter nitidig planlegging i Storbritannia ved studier av den britiske post- og telegramkontroll, den amerikanske kontrolltjenesten, og etter invasjonen i Europa, kontrolltjenesten i Frankrike og Belgia. Videre var den tyske brevsensuren i Norge holdt under observasjon.

Etterhvert som situasjonen i Sverige gjorde det mulig, ble det utdannet kontrollpersonell hos vår nabo i øst. Dette skjedde i desember 1944 og januar 1945. I april 1945 ble det overført en del personell og materiell fra Storbritannia til Sverige som skulle påbegynne opprettingen av postkontrollen. Da de norske polititropper i Sverige rykket inn i Norge ble det også tatt med personell for post- og telegramkontrollen som skulle påbegynne en umiddelbar oppsetting av kontrollkontorene.

Tysk og norsk kontroll
Brev undergått tysk kontroll og blitt liggende til etter frigjøringen hvor det har vært gjennom norsk kontroll.

Etter at norske styrker var kommet til Finnmark i november 1944, ble det opprettet en improvisert post- og telegramkontroll i de befridde deler av fylket. 10. april 1945 ble det opprettet et eget postkontrollkontor utenfor Kirkenes som var i virksomhet til 17. juli 1945. Virksomheten ble senere overført til kontrollkontoret i Narvik.

Postkontrollen bestod av sjef for postkontrollen med stab og postkontrollkontorer i:

* Oslo, Stavanger og Trondheim,

* Tromsø - som etter kort tid flyttet til Narvik.

På grunn av stor pågang av utenlandspost og vanskelige arbeidsforhold, ble arbeidet med postkontrollen svært tidkrevende i oppstartingsfasen. Brev kunne derfor bli liggende i flere dager før kontrollen fant sted. Ikke før i månedsskiftet juli/august ble personellet à jour med kontrollen og posten ble da forsinket i høyst 12 timer.

Det var primært post til/fra utlandet som ble underlagt kontroll, men også nazibetont innenlandspost ble underlagt begrenset kontroll fra kapitulasjonen og fram til ca 25. mai 1945. I et hemmelig rundskriv fra Poststyret av 22. august 1945 ble det meldt at det fra 17. august bare er post til/fra Tyskland, Østerrike, Japan, områder besatt av Japan, Ungarn, Bulgaria, Jugoslavia, Spania, Portugal, Sveits, Irland, Sverige, Argentina, Tyrkia, Kina, Afghanistan, Vatikanstaten og Stillehavsområdet som skal sendes gjennom postkontrollen. Det er verd å legge merke til at post til Sverige fortsatt var underlagt kontroll, mens post til/fra Danmark og Finland var unntatt kontrollen. Dette har sammenheng med Sveriges nøytralitet under krigen og at det fortsatt var tysk og japansk legasjon i landet.

Postkontrollen ble avsluttet 30. september 1945 med de allierte land og vedvarte fram til 1. mai 1946 for Tyskland, Østerrike og Japan.

Kontrollstempler og -remser fra den norske etterkrigskontrollen er tallrik og variert. Spesielt ved kontrollkontoret i Oslo var det mange ulike kontrollstempler i bruk. Standardstempelet for alle kontrollkontorene er et ovalt gummistempel med teksten KONTROLLERT og med NR og det norske riksvåpen. Selve nummeret var enten en del av stempelet eller det ble påført med hånd. Noen ganger er nummeret erstattet av en signatur eller ikke påført i det hele tatt. Kontrollkontoret i Stavanger og Narvik benyttet en periode en stor K (som sannsynligvis betyr Kontroll eller Kontrollert). Kontrollkontoret i Oslo brukte mange ulike stempler, alt fra håndstempler til maskinstempler. En stempeltype en ofte støter på som samler er et stumt sirkelstempel med diameter varierende mellom 7 og 18 mm eller et sirkelstempel med et nr. påført midt i sirkelen. Mange samlere er ikke klar over at dette er et postkontrollstempel. De laveste nummer fra 1 til 8 ble først brukt som sensurstempler ved den norske militære postsentralen i Stockholm fra februar til begynnelsen av mai 1945. Stemplene ble tatt med da de norske politistyrkene som var utdannet i Sverige under krigen, kom til Norge frigjøringsdagene 1945. Høyeste nummer på disse stemplene er 55, men på langt nær er alle nummer mellom 1 og 55 kjent brukt.

Norsk "KONTROLLERT"   Norsk "K" (Kontrollert)  Norsk stumt sirkelstempel

Sensurremsene hadde felles utforming for alle kontrollkontorene. Hvit bunntrykk med svart tekst: Åpnet av /kontrollør / et kontrollnummer samt det norske riksvåpen.

Ved å ta utgangspunkt i kontrollørnummeret trykt på remsa kan en stedfeste hvor kontrollen har funnet sted. Medio august ble det tatt i bruk en ny remsetype med samme tekst men med riksvåpnet i større format. Denne remsen ble bare benyttet av kontrollkontoret i Oslo og har firesifret kontrollnummer fra 1500 og oppover. Ved kontrollkontoret Tromsø/Narvik ble det i begynnelsen brukt remser som var overliggende fra felttoget i 1940. Disse er spesielt sjeldne. Senere ble disse erstattet av andre typer før standardremsen ble tatt i bruk i slutten av juni 1945.

Brev tilbakeholdt av svenske myndigheter
Brev tilbakeholdt av svenske myndigheter april 1944 og frigitt etter frigjøringen. Norsk kontroll i Oslo juni 1945.
Lite våpenskjold Stort våpenskjold
Sensurremse fra norsk postkontroll 1945 - lite våpenskjold. Sensurremse fra norsk postkontroll 1945 - stort våpenskjold.

Eksempler på kontrollstempler / sensurremser og prisantydninger

* Remse med lite våpenskjold: fra kr 70,-

* Remse med stort våpenskjold: fra kr 100,-

* Ovalt kontrollstempel, med eller uten nr/signatur: fra kr 100,-

* Stum sirkelstempel: fra kr 75,-

* Sirkelstempel med nummer : fra kr 150,-

* Stor K fra Narvik/Stavanger: fra kr 400,-

* Maskinstempel Oslo P.K.: fra kr 150,-

* Datostempel Postkontrollkontor nr 1. fra kr 500,-

* Datostempel brukt filatelistisk på frimerker, FDC etc: fra kr 100,-

Filatelistisk brev
Filatelistisk brev med datostempel og rek.etikett fra postkontrollkontor nr. 1 i Oslo.

5. Krigsfangepost

Det som er karakteristisk for krigsfangeforsendelser - i forhold til andre fangeforsendelser - er at krigsfangeforsendelsene alltid er portofrie. At det allikevel eksisterer krigsfangepost som er frankert beror enten på manglende kjennskap til portofriheten eller at det ble tatt i bruk spesielle brevkort der frimerket er påtrykt. Krigsfangepost fra norske krigsfanger under felttoget i 1940 er forholdsvis sjeldne. De steder det kjennes slik post fra er Lillehammer, Bergen, Stavanger, Oslo, Åfarnes og Jevnaker. Samtlige norske krigsfanger fra felttoget - med unntak av general Otto Ruge - ble frigitt i løpet av sommeren 1940. Under krigen ble norske sjømenn tilhørende den norske marine som ble tatt til fange av den tyske krigsmarine satt i fangenskap i Marlag und Milag Nord ved Tarmstedt 35 km nordøst for Bremen. Forsendelser fra disse krigsfangene er også sjeldne.

I januar 1942 begynte tyskerne å arrestere en del ledende offiserer i Norge. 86 menn ble i februar sendt via Grini til krigsfangeleiren Oflag XXI C i Schokken (i dag Skoki i Polen). I løpet av sommeren og høsten 1943 ble det foretatt nye arrestasjoner av norske offiserer og totalt ble ca 1.000 mann sendt til krigsfangeleirer i Tyskland. I løpet av desember 1943 var alle fangene samlet i en leir i Schildberg. I januar 1945 ble fangene evakuert fra Schildberg til Luckenwalde. Før evakueringen fant sted måtte alle fangene kvitte seg med det meste av eiendeler, og mottatt post var det ikke lov å ta med. 22. april ble Luckenwalde inntatt av russerne. Først langt ut i mai kunne den lange hjemreisen etter endt krigsfangenskap begynne.

Krigsfangebrev
Formularbrev fra norsk offiser som krigsfange i leiren Schokken, stemplet 30. januar 1943 til Oslo. Påført sensurstempel fra leiren (Oflag XXI C/geprüft/A) i rødt.

Krigsfangepost fra de norske offiserene plassert i Schildberg er ikke uvanlig, da fangene under hele fangenskapet fikk skrive hjem til pårørende i Norge. All skriving foregikk på spesielle formularbrev og -kort som ble sensurert i leiren før avgang. Imidlertid er post til fangene fra Norge meget uvanlige og post sendt mellom leirene i Tyskland er store sjeldenheter.

Priser:
Krigsfangepost fra Tyskland til Norge: fra kr 250,-
Krigsfangepost fra Norge til Tyskland: fra kr 500,-.

6. Andre fangeforsendelser - Politiske fanger

Under krigen ble en rekke norske kvinner og menn arrestert mistenkt for å undergrave Nasjonal Samlings politikk, spredning av illegal informasjon og/eller aktiv motstand mot den tyske okkupasjonsmakten. De fleste arresterte ble sendt til Grini for kortere eller lengre tid. Mange ble senere overført til konsentrasjonsleirer og/eller tukthus i Tyskland med eller uten dom. Post var som regel tillatt å sende både til og fra fengslene/leirene. Bare unntaksvis var det fra enkelte leirer ikke tillatt å motta/sende post. Post til/fra politiske fanger skulle frankeres og slike forsendelser er alltid påsatt frimerker eller frankeringsavtrykk.

Brev fra politisk fange
Brev fra politisk fange i Sachsenhausen. Sensurert i leiren samt ved brevsensurkontoret i Hamburg.

Innenlands er det kjent forsendelser til/fra en rekke fengsler og leirer - hvorav post til/fra Grini er oftest å se. I tillegg er det kjent post til/fra bl.a.:

* Bergens Kretsfengsel/Ulven leir/Espeland,

* Jørstadmoen,

* Mysen,

* Tromsdalen,

* Akershus festning.

Brev til politisk fange
Brev til fange i Ulven leir "Geprüft Aushändigen.".

Brev til/fra leirene og fengslene er sjeldne og prisene varierer.

Fangene som ble sendt til Tyskland, havnet enten i konsentrasjonsleir eller tukthus. Nærmere 1500 nordmenn var sendt til fengsler og tukthus i Tyskland, hvorav de fleste satt i Fuhlsbüttel i Hamburg, Rendsburg og Kiel. Brev til/fra tukthusfanger er sjeldne.

Nærmere 6000 nordmenn havnet i konsentrasjonsleirer over hele Stor-Tyskland, hvorav de fleste i Sachsenhausen (2.700), Auschwitz (770) og Buchenwald (750). Post til/fra nordmenn i konsentrasjonsleirene er uvanlige og fra flere av leirene er forsendelser store sjeldenheter. Når en kommer over slike forsendelser er det som regel formularbrev sendt fra en fange i Sachsenhausen. All fangepost ble underlagt postsensur i leiren. I tillegg ble forsendelsene sensurert på et av brevsensurstedene i Tyskland.

Priser: Fra fange i Tyskland: Fra kr 400,-.

7. Politifangene

Under krigen var det et stort press på politiet til å melde seg inn i NS. Høsten 1943 ble det satt igang massearrestasjon av norske politifolk som ikke ville være lojal overfor NS og okkupasjonsmakten. 270 av disse ble sendt til Tyskland og fangeleiren Stutthof ved Østersjøen. Der ble de sittende til frigjøringen av leiren i slutten av januar 1945. Selv om fangene fikk motta og sende postpakker og brev, er brev fra leiren uvanlig. Også denne posten ble sensurert i leiren samt på et av de tyske brevsensurstedene i Tyskland.

Priser: Fra fange i Stutthof: Fra kr 500,-

8. Studentene

En egen fangegruppe var de norske studentene ved Universitetet i Oslo. De tyske myndigheter gikk til masse-arrestasjon av 1200 studenter og 30 lærere senhøsten 1943, etter en angivelig påsatt brann i Universitetets aula. Alle mannlige studenter ble først sendt til en provisorisk leir ved Stavern. Flere av disse ble etter kort tid sluppet fri, mens ca. 630 ble sendt til Tyskland i to puljer i desember 1943 og januar 1944, hhv. til Sennheim i Elsass i det tyskokkuperte Frankrike og til Buchenwald. I Elsass hadde studentene en feltpostadresse og post fra studentene ble sendt portofritt. En kort periode var det også mulig å sende portofrie brev fra Norge til studentene. Brev til/fra studentene kan skilles ut fra annen feltpost ved hjelp av feltpostnummeret. Samtlige studenter ble på slutten av krigen samlet i Buchenwald og senere overført til Neuengamme ved Hamburg i mars 1945. I løpet av april ble studentene evakuert av svenske og danske Røde Kors-busser til Sverige via Danmark. 24. mai ble det samlet transport hjem via Gøteborg.

Brev til norsk student
Brev til internert norsk student i Buchenwalde. Sensurert ved det tyske sensurkontoret i Hamburg.

Det er kjent en rekke brev til/fra studentene - både til/fra Elsass og Buchenwald. Brev sendt fra Norge i den portofrie perioden er imidlertid svært sjeldne og brev til/fra den provisoriske leiren i Stavern er meget sjeldne.

Priser:

Fra studenter i Elsass og Buchenwald, fra kr 400,-

Til studenter i Elsass og Buchenwald, fra kr 500,-

Til studenter i Elsass i den portofrie perioden, fra kr.600,-.

9. Interneringspost

En rekke nordmenn ble internert for kortere eller lengre tid under den annen verdenskrig. I Norge var biskop Eivind Berggrav den mest kjente. Han var sivilinternert på sin hytte i Asker fra våren 1942 og fram til frigjøringen. Post til/fra Berggrav ble sensurert av Statspolitiet. En rekke slike forsendelser er kjent blant samlere.

Priser: fra kr 500,-.

I forbindelse med felttoget i april 1940 ble flere tusen norske soldater fra 1. Div. i Halden presset over grensen til Sverige ved Ørje. Soldatene ble internert i Filipstad i Värmland med dekkadresse Feltpost 700. Soldatene ble sendt hjem i løpet av sommeren 1940. Det er kjent en rekke forsendelser til/fra de internerte. Post fra de internerte gikk portofritt, mens post til de internerte måtte frankeres. Post ble gransket av svenske militære myndigheter og påsatt opplysningsstempler om dette. Post til/fra Norge var underlagt vanlig tysk brevsensur i Oslo.

Brevkort til internert norsk soldat
Brevkort sendt til norsk soldat internert i Filipstad, Sverige. Sensurert av det tyske sensurkontoret i Oslo (Viderebefordring tillatt / tysk sensur) og av militære myndigheter i Sverige (Granskad av militær myndighet).

Priser:

Til Feltpost 700, fra kr 600,-

Fra Feltpost 700, fra kr 500,-.

10. Eksilpost

Eksilpost kan defineres som postforsendelser fra en posttjeneste spesielt opprettet for å betjene nordmenn i eksil eller landflyktighet under krigen. Under denne definisjonen kommer:

* Norsk feltpost i Storbritannia under annen verdenskrig.

* Post til/fra hærens og marinens flyvåpen i «Little Norway», Toronto i Canada.

* Den norske militære postsentralen og postkontoret ved den norske Legasjon i Stockholm vinteren/våren 1945.

* Den norske handelsflåtens og den norske marines posttjeneste under krigen.

Eksilpost
Eksilpost: Verdibrev sendt 25. oktober 1943 fra det norske feltpostkontoret i Storbritannia til London. Avsender er den norske hærs skole og treningssenter, den norske brigade.

Jeg må her henvise interesserte til spesiallitteraturen på området.

11. Andre krigspostforsendelser i tilknytning til Norge

Eksempler på andre forsendelser som ikke blir omtalt spesielt i denne innføringen - men som er attraktive samleobjekter for mange krigspostsamlere - er nevnt under. En del av dette er omtalt i spesiallitteraturen og i tidsskriftartikler.

* Post til/fra norske frivillige i vinterkrigen i Finland 1939/40,

* Post sendt til nordmenn i allierte land via dekkadresser/brevsentraler i nøytrale land (Sverige, Portugal),

* Post sendt til land der postforbindelsen er opphørt/avbrutt og returnert. Slike forsendelser har påsatt attraktive returstempler som forklarer årsaken til returen,

* Post sendt gjennom de tyske tjenestepostkontorene (Deutsches Dienstpostamt) i Oslo, Trondheim, Narvik og Tromsø,

* Røde Kors formularer sendt til/fra nordmenn i allierte land der postforbindelsen var opphørt,

* Brev til/fra norske frontkjempere på Østfronten,

* Brev sendt gjennom Oslo Filatelistklubbs Byttekontroll for samlere,

* Post beslaglagt av de allierte styrker og tatt med til England etter Lofotraidene 1941/42. Beslaglagt post ble returnert til avsender i 1946,

* Returnert post sendt til Finnmark etter den tyske nedbrenningen høsten 1944 samt post fra Finnmark etter kapitulasjonen med provisoriske stempler 1945.

Brutt postforbindelse
Luftpostbrev fra Bergen 4. desember 1941 til U.S.A. Stoppet i Berlin pga. postforbindelsen med U.S.A. ble brutt 7. desember 1941. Passerstempel fra Berlin (Ab) og returstempel "Zurück/Postverkehr eingestellt".

12. Litteratur:

Svein Andreassen (1995): Norge - Postveier og sensur under den annen verdenskrig

Torbjørn Larsson-Fedde (1996): Den tyske marines feltposttjeneste i Norge 1940-1945

Ulf Lindewald (1999): Tysk postkontroll av civil post i Norge 1940-1945

Karl U. Sanne (1981): Norsk eksilpost 1940-1945

John Torstad (1995): Den norske postkontrollen under annen verdenskrig og feltposttjenesten under felttoget 1940.

John Torstad (2000): Den norske postkontrollen 1945-1946 - Katalogdelen

13. Krigs- og feltpostforeningen

Krigs- og feltpostforeningen har som formål å fremme interessen for posthistorie knyttet til postkontroll, postsensur og feltpost i krigs- og fredstid. Foreningen er tilsluttet Norsk Filatelistforbund, og foreningen ønsker nye medlemmer velkommen.